Derfor er jeg en kristen #3 (FORTELLING):
Når jeg ser på verden og vi mennesker som bor der, kan jeg ikke annet enn å tenke: noe er i ustand, noe er sykt og av sporet. Det kan da ikke være slik det var ment til å være. Vi og vår verden trenger reparasjon, helbredelse og komme på sporet igjen. Vi plasserer alle, bevisst eller ubevisst, livene våre i en eller annen fortelling. Jeg tiltrekkes Bibelens gjenreisnings- og helbredelsesfortelling: en dag skal verden og menneskene igjen bli det de var ment til å være. Å leve som en del av den fortellingen gir livet retning, håp, hensikt og mening. Selv om den skulle vise seg å ikke være sann. For det er alltid bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.
Les mer
Derfor er jeg en kristen #2 (BRUDD):
Bibelens beskrivelse av synd som det som bryter ned verden og livet der, gir mening for meg. Jeg synes den gir en forståelig og rimelig forklaring på verdens og menneskenes «brutthet». Synd innebærer menneskenes brudd med Livgiveren, handler om egoismen som dominerende styreprinsipp i menneskelivet, og om menneskenes manglende evne til å velge og gjøre det gode. Det er hva kristne opp gjennom tidene har definert som synd og hvordan de har snakket om det, som kan være problematisk for meg.
Les merDerfor er jeg en kristen #1 (SKAPELSE):
Etter mine observasjoner og vurderinger, er verden for kompleks og planmessig til at den kan ha blitt til på egen hånd. Noen må ha planlagt og designet den. Livet må være gitt av noen. Bibelens likefremme skaperfortelling tiltaler meg: en Skaper som konstruerer verden ut av ren og skjær skaperglede, fordi han søker selskap og har glede i å dele det gode.
Les merMennesker som blir kristne på grunn av skyld, plikt eller redselen for å gå fortapt er ofte mennesker som strever i sine kristne liv. I lengden er den mest bærekraftige grunnen til å bli en kristen, lengselen etter å leve Jesu liv og etter den nye verden som Gud skal skape i følge sitt løfte.
Les merHelhetlig frelse og konkret håp fra Paulus:
For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. (Romerne 8,19-23)
Les mer